Men... hvis vi ikke har vært, hvorfor er det så vondt?
Hjelp meg å fly, sier jeg, og du bare drar meg ned. Var det nødvendig å drepe de drømmene der? Jeg har ikke falt, men du svever enda i mitt hode. Dette er som en blå drøm, forvirrende, uvirkelig, trist, uendelig... blå og bare min. Som mine blå stemmer og dine blå øyne. Jeg er så blå.
Det blir ikke noe blå kveld for oss, ikke noe blå lys. Kald som en blå vind. Å, som jeg fryser... å, som jeg trenger ly. Jeg bare står der og venter å bli hentet. Og det blåser, og det regner, og jeg vil bare fly... og du bare drar meg ned.
Jeg har ikke falt, men det er vondt. Skal ikke falle, det kan jeg love deg. Og du må tro på meg. Men hold meg nå, det kan godt hende at jeg bare vil til månen, til armene dine. Det kan hende at jeg vil til denne ukjente varmen. De endeløse nettene som kommer... nei, de vil jeg ikke ha.
Skal jeg fortsette å drømme... her kan du bo så lenge du vil. I mine blå drømmer.
No hay comentarios:
Publicar un comentario